Hvorfor feirer vi egentlig fastelavn?

På fastelavn pynter mange med fastelavnsris og serverer boller med krem. Men vet du egentlig hvorfor vi feirer fastelavn?

Kvelden før fasten

Fra gammel kristen tradisjon betyr fastelavn «kvelden før fasten», det vil si de siste tre dagene før fastetiden, den romersk-katolske kirkens fasteperiode på 40 dager før påske, ikke medregnet søndager.

Dette var opprinnelig en tredagers festperiode, som bestod av fastelavnssøndag, blåmandag og askeonsdag. I tillegg til disse, så kjenner vi også til uttrykket feite-tirsdag. Til fastelavn knytter det seg mange, til dels eldgamle, skikker som fra først av hørte til en hedensk vårfest. Skikkene henspiller derfor på overgangen fra vinter til vår. Skikken med fastelavnriset stammer fra denne tiden, hvor riset skulle vekke kvinner, dyr og trær til fruktbarhet.

Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Det sies at skikken var at man spiste flesk og feit suppe med melboller. 

Hvorfor spiser vi fastelavnsboller?

Det at vi i dag spiser fastelavnsboller er rester av den gamle skikken. Den siste kvelden skulle man spise ekstra godt for å gjøre seg klar til å faste, og dermed kommer de ekstra mettende bollene inn, fylt med deilig krem og bær.

Fastelavn